TOM STENSAKER
HOVEDMENY
HJEM
SØK
ARKIV
LINKER
KONTAKT MEG
PÅ SKI TIL OPPKUVEN 14 MAI 2006 (UTEN BILDER) PDF Skriv ut
Skrevet av Tom Stensaker   

Sykkel og skitur søndag 14. mai 2006.

Rute:
(sykkel) Skansebakken-Smedmyrkoia-Skansebakken.
(fot) Smedmyrkoia-Gopletjernskrysset-Smedmyrkoia.
(ski) Gopletjernskrysset-Oppkuvvann-Heggelia-Oppkuven.
        Oppkuven-Heggelia-Oppkuvvann-Gopletjernskrysset.

Vi hadde ikke bil denne søndagen, så det ble en lang sykkeltur fra vårt hjem på Årvoll til Sørkedalen, men hva gjør man ikke for å nå det siste skiføret i Oslomarka. Vi syklet helt inn til Skansebakken, og i kjente trakter bar det opp til Lysedammen og videre til Smedmyrkoia. Her satte vi fra oss sykkelen og bega oss videre til fots oppover Gopletjernsbakkene og tok med oss skiene som hadde ligget gjemt siden siste skitur tidligere i uken.

Det var stort sett bart helt opp til den siste kneika før vi nådde nye Heggeliveien. Først da vi nådde denne ved en sidevei til Gopletjern, tok vi på skiene. Det var godt å kjenne snø under skiene igjen, og det var stort sett sammenhengende snø resten av veien. Det var også gått opp spor, og det var skarpt føre i skyggen.

Vi tok som vanlig Kjagdalen opp til der veien sluttet og videre ut i terrenget opp til Langtjern. Myra der oppe var åpen, men sålen som ble laget i vinter, lå fortsatt, og det var greit å komme seg over og videre forbi Langtjern. Løypa var flere steder tatt av bekken, men vi fant hele tiden alternativer og kom oss greit ned til Oppkuvvann. Isen lå fortsatt. Som vanlig er dette det siste vannet der isen forsvinner.

Vi fortsatte i vinterlige forhold hovedløypa langs vannet. Her blir det skiføre en uke til. Flotte forhold helt ned til Oppkuvbekken, men snøen forsvinner snart langs fjellet mot løypekrysset til Heggelia. I dag var det bra, og vi slapp å ta av oss skiene. Vi skulle ned til Heggelia, men løypa videre mot Gagnumseter var nok bedre med snø hele veien.

Vi tok "700-meteren" ned til Heggeliveien, og det gikk stort sett greit bortsett fra enkelte steder der bekken hadde gravd bort snøen. Fra Heggeliveien gikk vi til fots de siste 300 metrene bort til Heggeliseter, som i dag hadde uteservering, dvs selvbetjening, og folk kunne forsyne seg selv med varm drikke, brus og hjemmelagde vafler.

Vi inntok lunch sammen med "vaktmester" Atle og fikk besøk av Anders Bahr med datter som vi kjente godt fra før. Han er en av mange naboer og leier Grevehytta ved Gjelleråstjern. Vi fikk oss kaffe og en lang prat før vi var klare til å bestige Oppkuven. Atle ville gjerne være med, og sammen bega vi oss opp "700-meteren" og videre opp til Bjørnstadputten.

Atle gikk foran og lagde perfekte spor med sine fjellski, som var det rette utstyret under slike forhold. Vi måtte passere flere hindringer som åpne bekker og myrer, for slik er denne traseen akkurat nå. Bjørnstadputten var åpen. Vanligvis går løypa over vannet, men i dag måtte vi gå rundt.

Fra Bjørnstadputten og videre gikk det greit opp til myra som vi passerte langs land. Da vi kom til hogstfeltet, måtte vi gå en bakke til fots fordi det var bart (50 m). På toppen tok vi litt mat og drikke før vi fortsatte oppover med fantastisk utsikt nordover mot Norefjell. Den siste biten opp mot toppen gikk veldig bra med sammenhengende snø det meste av veien. Her er bratte bakker, og vi gledet oss til utforkjørigen på tilbaketuren. Men først måtte vi opp til toppen med utsiktstårnet på 704 moh.

Vi klatret opp og fikk lønn for strevet. Foran oss åpnet det seg et skue som bare de færreste får oppleve. Det er nok å si at vi så alt, fra fjord til fjell og mellom dette, blåne bak blåne med skog. Vi er litt blaserte siden vi har vært her så mange ganger før, så vi sier ikke særlig mer. Kun, opplev det sjøl! Herfra ser du det meste. Nærmere himmelen er det vanskelig å komme i Oslomarka. (Det er tre topper som er høyere, men vi glemmer dem nå, for i dag gjelder bare Oppkuven.)

Mette på inntrykk tok vi farvel med vårt kjære fjell. Vi gikk samme vei tilbake til Heggelia i motsatt rekkefølge, og alle oppoverbakkene snus til nedoverbakker. Vi suste nedover som unger og hadde det i grunnen svært så moro. Vår, sol, bristeferdige bjørketrær, blaute myrer og snø; tåler du det er det bare å gå i våre spor, kanskje på selveste 17. mai. Alt ligger der og venter på dere entusiastiske vårskiløpere.

Før vi nådde Heggelia tok vi farvel med Atle som skulle ned å fiske i Heggelivann der isen forsvant i går. Det gjelder å være førstemann med garn og stang. Vi takket derfor for turen og ønsket Atle 'skitt fiske' før vi vendte skituppene hjemover samme vei som vi kom. Så gjemte vi skia der snøen slutter øverst i Gopletjernsbakken, tok på joggesko og løp ned til sykkelen ved Smedmyrkoia. Og vips var vi nede i sommeren i Sørkedalen. Sykkelturen hjem var bare transportetappe. Vi takker derfor for følget i Sørkedalen og ønsker alle en riktig god 17. mai på ski i Oppkuvtraktene.

NB! Man må regne med å sykle eller gå 7-8 km før man kan ta på skiene. Det er best å sykle Pipenhusveien helt opp til Gopletjernsveien. Det er fortsatt ca 7 km med sammenhengende snø mellom Gopletjernsveien og Gagnumsetra (om Oppkuvvann). Skal man til Oppkuven sydfra, er det mye bart. Vår tur er noe lengre, men med mer snø. God tur!
< Forrige   Neste >

Template source from Free Site Templates by JimWORLD. Converted to Mambo template by Your Mambo Design.

Mambo is Free Software released under the GNU/GPL License.