TOM STENSAKER
HOVEDMENY
HJEM
SØK
ARKIV
LINKER
KONTAKT MEG
BREFØRING I LOM PDF Skriv ut
Skrevet av Tom Stensaker   
Sol, is og passende doser med eventyr!

Det var fjorårets sesong oppsummert i korthet. På "ørtende" året er det føring av turister fra Krossbu til Leirvassbu som gjelder. Men det er mer enn som så...

Image

Får vel røpe at denne artikkelen ikke er skrevet av Tom, men for Tom. Den er skrevet av Toms assisterende brefører.

I fjor våres tok jeg meg kansje litt vann over hodet med å utfordre Tom på diverse padleturer i Oslofjorden. For meg som da befant meg i et element jeg behersker, var det fort gjort å overse muntlige innspill fra Tom med hensyn til å snu f.eks. Neida. Det var "no mercy". I høye bølger og frisk vind skulle kajakken tuktes. Kajakk var en ny greie for Tom, som ikke akkurat er født maritim.

Payback time:
Uten at det ene nødvendigvis har noe med det andre å gjøre, skulle jeg få "payback" av Tom. Det startet med en kort inspeksjonsrunde og repetisjon av sikkerhetsprosedyrerer og knuter, som var blitt foretatt tidligere i sesongen. Sesongen for breføring på Smørstabbreen er kort og starter rundt 5. juli og varer til ut august.

Image

Vakkert i brefallet på Bøverbreen.

Så Tom og jeg dro en morgen fra Krossbu, det var i slutten av juni med masse snø og skitur opp. Deretter var det tur på tomannshånd til fots i tau.

Med meg hengende meget skeptisk etter i tau, gikk turen sakte men sikkert i brefallet. Det var på det tidspunktet fremdeles veldig mye snø. Jeg som har en slags høydeskrekk, fikk virkelig kjørt meg. Hva om han detter ned et sted her? Det var grove glipper i snøen som dårlig skjulte de tilsynelatende endeløse sprekkene i isen. Man så bare rett ned i et sort hull som syntes bunnløst. Vil jeg automatisk følge med ned i bresprekken om Tom skulle feile?

På tross av at sekken var ganske tung, følte jeg meg fjærlett der jeg gikk og trippet på snøbroer mellom sprekkene. Så lett at jeg gikk litt anspent med øksa klar for å sette sikring om Tom gjorde så mye som en eneste mistenkelig bevegelse. Man har da så mye ugjort her i livet. Tankene gikk litt i retning av at nå kan det gå virkelig galt. Jeg var altså redd.

Plutselig var vi kommet til selve brefallet; et spektakulært syn med is i alle formasjoner i alle retninger. Og det er der det er "verst".

Vi labbet rundt i dette forhistoriske landskapet (som snart virkelig er historie, iallfall for de fleste isbreers del). Det var musestille, og alt som manglet var en slags øgle eller noe annet forhistorisk som skulle dukke frem fra isen.

Vi var halveis i turen, og det gikk opp for meg at dette hadde noe med diverse kanoturer å gjøre. Jeg så det på Tom når han spurte om jeg var redd. Ja, svarte jeg, og så et forsøksvis skjult smil med tilhørende glade øyne.

Jaja. Det var første turen i 2005, og det skulle bli langt flere, masse moro og til og med avisartikler i utlandet. Undertegnede tok så brekurs hos Lom Breførarlaug. Det var skikkelige greier.

Image

Her er instruktørene.

Image

Sikring, klatring og nedstigning.

Image

Nede i sprekken(-øvelse).

Image

Klatring i is.

Etter ca en ukes kursing og diverse turer i nydelig vær var jeg altså klarert for å assistere Tom i breføringa. Så en vakker dag, faktisk dag én etter endt kurs, var det masse turister som skulle føres over til Leirvassbu.

Vi delte taulaget i to. Tidlig på kurset oppdaget jeg at det er best å ha mennesker man syntes var ekstra artige i det andre taulaget ved siden av seg,  da kunne man konversere med dem. Som brefører bestemmer man jo hvordan man skal gå i forhold til det andre taulaget (hvis det er to), slik at man enten går etter hverandre eller på siden av hverandre. Turen over til Leirvassbu er en rein transportetappe, men kan isolert sett anbefales som en tur rik på opplevelser. Men det stopper ikke der...

Det er gjerne slik at om man vil, tar breførerne en med til Storebjørn (2222 moh). Det er en stor opplevelse for mange å komme seg opp dit. Da har man virkelig noe å være stolt av.

Image

Image

Nedstigning fra Storebjørn.

Selve turen over breen er hard nok i seg selv for mange. Men etter min erfaring, bør man få med seg f.eks. brefallet (Bøverbreen). Brefallet er en nesten relgiøs opplevelse med sine eventyrlige former og fakter. Spennende greier...

Breføring i taulag må kunne ansees som trygt dersom man følger de rådene som breføreren gir og ikke velger å tråkke andre steder enn i det sporet som er satt i snøen når man passerer snøbroer.

Image

Vakre blomster vokser best på over 2000 meter.

Image

En breførerassistent lader opp til dagens dont med litt frokost i morgensolen.

Obs! Artikkelen skal tilføres mange flere bilder og teksten sikkert endres noe underveis, så kikk innom senere for en oppdatert versjon:-)
< Forrige   Neste >

Template source from Free Site Templates by JimWORLD. Converted to Mambo template by Your Mambo Design.

Mambo is Free Software released under the GNU/GPL License.